Arbeidsmåter

Oppdateringer, bindeleddsfunksjon og informasjonsformidler

Som kompetanseutviklingskontor streber vi også etter å holde oss mest mulig oppdatert på aktuell forskning, teori, Stortingsmeldinger, lover, forskrifter og annet. Det innebærer en del lesing, deltakelse på aktuelle konferanser og møter, det å være et bindeledd mellom kommunene og andre aktuelle aktører (herunder Statsforvalteren i Nordland, Nord universitet m.fl.), og det å "oversette", strukturere og samle viktig informasjon sånn at det er mer tilgjengelig for kommunene våre og de som trenger det.

Vi prøver å sortere og formidle informasjon som vi snapper opp på ulike arenaer med de vi mener kan ha bruk for det. I tillegg deltar vi i så mange ulike forum at vi sitter med en god oversikt over hva som rører seg i ulike sektorer og ulike instanser, sånn at vi kan samle de som trenger å møtes for å diskutere eller jobbe sammen med ulike problemstillinger, utover de faste og formelle møtearenaene. Å legge til rette for god relasjonsbygging er en viktig del av jobben på kontoret, og i alle de ulike menneskemøtene vi er så heldige å få være en del av.

Lærende nettverk og dialogkonferanser

RKK Salten bidrar og legger til rette for flere fagnettverk, der fokus er samarbeid om kompetanse og utvikling på tvers av kommunene.

Vi tilstreber å benytte oss av prinsippene for lærende nettverk og dialogkonferanser, beskrevet av blant annet Torbjørn Lund og Knut Roald, der målet er å skape utvikling og læring gjennom å dele erfaringer og sammen utvikle ny kunnskap. Dette er en arbeidsmåte som ble benyttet i stor grad i forbindelse med skolesatsingen Ungdomstrinn i utvikling, men lærende nettverk er en arbeidsmåte som er både fruktbar, effektiv og nyttig for å få til kompetanseheving i en organisasjon, så vi prøver å legge opp til det i det meste av det vi er involverte i. 

 

I tillegg inviteres både ulike fagfelt, forskning og andre viktige samarbeidspartnere inn i nettverkene. I nettverksmøtene er det stort fokus på delingskultur og å gjøre hverandre gode. Gode praksisfortellinger deles og relasjoner skaper godt samarbeidsklima kommunene og fagfeltene på tvers.

 

Gjennom samarbeid på tvers oppnås også flere synergier. Blant annet er det billigere å samarbeide om kompetansehevende tiltak. I tillegg er det sterke føringer fra sentralt hold at man skal/bør samarbeide for å kunne søke kompetansemidler. 

 

Utviklingsveilederne som jobbet med Ungdomstrinn i utvikling i Nordland i perioden 2013-2017 har samlet en del informasjon og tanker rundt nettverksjobbing som forklarer dette godt: 

 

Nettverk kan organiseres på forskjellige måter. Lærende nettverk inneholder en del faste elementer og bygger på noen grunnleggende prinsipper. For eksempel skal nettverket tjene til å bringe teori og praksis sammen, og det skal være tid til erfaringsdeling og refleksjon. Deltakerne er i stor grad aktive og involvert i arbeidet og blir bedt om å vurdere hvordan andres deltakeres praksis og teori utfordrer deres egen praksis. Nettverkssamlinger kan for eksempel organiseres som dialogkonferanser. Nærmere beskrivelser av lærende nettverk og dialogkonferanser finnes blant annet hos Knut Roald og Torbjørn Lund.

 

Kort oppsummert kan en si at en dialogkonferanse har følgende fire hoveddeler (se bildet over):

• Teori, begreper og modeller: Faglig innlegg og bearbeiding av teori.
• Praksiseksempel: Slik gjør vi hos oss.
• Erfaringsdeling: Møter med andres praksis ut ifra en forberedelsesoppgave.
• Refleksjoner og nye ideer: Veien videre ved egen skole og i egen kommune.

 

En slik arbeidsform krever naturligvis noe tid. Noen har erfaringer med å legge et program som inneholder de fire hoveddelene ovenfor i løpet av en dag der deltakerne har fem-seks timer til rådighet. Med god tidsstyring kan det fungere. Andre velger å legge møter over to dager for å avsette rikelig tid til hver enkelt del.

Enkelte steder har det vært forsøkt å gjennomføre et slikt program på kortere tid, for eksempel en ettermiddag. Det kan fungere hvis punkt 1 og 4 i modellen ovenfor ligger som forberedelse og etterarbeid på den enkelte enhet. I selve nettverksmøtet prioriteres da praksiseksempler og erfaringsdeling i grupper på tvers av kommuner og skoler (punkt 2 og 3).

Erfaringene tilsier at det bør avsettes tilstrekkelig med tid til drøftinger når folk først møtes. Her er det samtidig nødvendig å se på lokale forhold og hva som er ønskelig og realistisk å få til, også innenfor tilgjengelige ressurser og økonomiske rammer.

Fagdager/kurs/workshops

I tillegg til lærende møter og lærende nettverk er det også behov for fagdager, fagspesifikke kurs og workshops, så de gangene det er det mest konstruktive planlegger vi også det. Vi prøver likevel å ivareta en bevissthet rundt prinsippene for lærende nettverk, sånn at det blir rom for refleksjon, at innholds-bestillingene er tydelige nok til å treffe målgruppen, og at det forventes både for- og etterarbeid til slike dager. I tillegg legger vi opp til oppfølging av dette i de nettverkene vi leder, sånn at vi får sjekket ut hvilke erfaringer det har vært med fagdager/kurs/workshops ute i organisasjonen. 

Ledelse

Over flere år har det vært fokus på lederutvikling og kompetansen i rollen som leder. For tiden er det endrings- og relasjonsledelse det er spesielt fokus på.